Andre fiskeslag
Akkar
Lat.: Todarodes sagittatus
Akkar er en torpedoformet stimsvømmende tiarmet blekksprut, som i store deler av verden blir brukt til mat. Det er den vanligste blekksprutarten langs norskekysten. I Norge har den mest blitt brukt som agn. Den blir ca. 60 cm lang og lever bare ett år. Akkaren lever i store flokker og beiter på mesopelagiske fiskearter i tillegg til krill, reker og andre arter av blekksprut.
Blekksprut
Lat.: Cephalopoda
Blekkspruter er en klasse med bløtdyr som gjerne deles inn i tre underklasser, hvorav kun to har nålevende arter. Alle blekkspruter er rovdyr. De jakter og eter fisk, andre bløtdyr og krepsdyr. De fins omkring 900 arter, som de kan variere i størrelse fra ørsmå til opp mot 18 meter. Kolossblekksprut (Mesonychoteuthis hamiltoni) er størst, og den regnes som det største virvelløse dyret som noen gang har levd. Habitatet er stort sett marint, men noen arter lever også i brakkvann. Ingen lever i ferskvann.
Blåkjeft
Lat.: Helicolenus dactylopterus
Blåkjeft (Helicolenus dactylopterus) er en fisk i uerfamilien. Den er lite kjent, og mange fiskere skiller ikke mellom blåkjeft og andre uerfisker.Artsnavnet viser til at munnhulen og innsiden av gjellelokkene er blåsvarte. De ni nederste strålene i brystfinnene er frie i en tredjedel av lengden. Det er bare 11–12 piggstråler i den fremre delen av ryggfinnen. Vanlig lengde er opptil 25 cm, og maksimal lengde er 47 cm.Den er en bunnfisk som lever av krepsdyr og småfisker. Blåkjeft finnes på en dypde på 50–1100 m, som regel på 150–600 m. Den føder levende unger i mars–juli.
Blåkveite
Lat.: Reinhardtius hippoglossoides
Blåkveite er en flat beinfisk i flyndrefamilien og tilhører gruppen kveiter. Hunnene kan bli opp mot 20 kg[1] tunge (men sjelden over 10 kg i norske farvann), mens hannene veier betydelig mindre. Arten regnes som en god matfisk. Den trives på dypt vann som ikke overstiger 4°C, blant annet utenfor norskekysten.
Blålange
Lat.: Molva dypterygia
Blålange er en fiskeart i torskefamilien.
Blåsteinbit
Lat.: Anarhichas denticulatus
Blåsteinbit er en fiskeart av gruppen steinbiter. Denne arten oppholder seg på større dyp, fra 60 til 900 meter under havet
Flekksteinbit
Lat.: Anarchichas minor
Flekksteinbit er en fisk i steinbitgruppen. Den blir om lag 180 cm og 26 kg, og blir kjønnsmoden etter 7–10 år.
Gapeflyndre
Lat.: Hippoglossoides platessoides
Gapeflyndre er en fisk i flyndrefamilien. Den har en forholdsvis smal kroppsform, og kan bli ca. 50−52 cm lang. Arten er utbredt langs hele norskekysten
Glassvar
Lat.: Lepidorhombus whiffiagonis
Glassvar er en flyndrefisk i gruppen varer. Den blir opptil 60 cm lang og lever fra 50-700 meters dyp, men kan også forekommer på ganske grunt vann. Glassvaren har fått sitt navn fordi man kan skjelne de indre organene gjennom skjellene.
Gråskate
Lat.: Bathyraja spinicauda
Gråskate, bruskfisk i skatefamilien. Oversiden er blågrå, undersiden er hvit med mørke flekker ved gatt og hale. Lengde blir opptil 1,7 m. Gråskate foretrekker kaldt vann (0–4 °C) og er utbredt i de nordligste deler av Atlanterhavet. Den er sjelden i kystfarvann.
Havabbor
Lat.: Dicentrarchus labrax
Havabbor er en langstrakt fisk som minner litt om gjørs. Det er to korte ryggfinner; den fremre har 7–9 piggstråler og den bakre én piggstråle og 12–13 bløtstråler. Arten kan bli opptil 100 cm lang og 9 kg, men fisker lengre enn 60 cm er uvanlige. Havabbor er en stimfisk som lever i grunne kystfarvann. Den oppholder seg ofte i elvemunninger og vandrer av og til opp i ferskvann. I den nordlige delen av utbredelsesområdet beveger den seg bort fra kysten til dypere farvann om vinteren. Havabboren eter krepsdyr, mark, små blekkspruter og fisk.
Havmus
Lat.: Chimaera monstrosa
Havmus er en fisk i havmusfamilien. Den kalles også havkatt, gullhå, hågylling, spelstrenghyse, levremus og levrekulp.
Havål
Lat.: Conger Conger
Havål en svært stor åleart.Den kan skilles fra vanlig ål på at den har overbitt. Ryggfinnen begynner over brystfinnene. De aller største eksemplarene blir opptil 3,0 m lange, men som regel er hunnene 1,5–2,0 m. Hannene er aldri over 1 m. Vekta kan bli 110 kg.Havål finnes fra fjæra ned til 4000 m dyp, men som regel ikke dypere enn 250 m. Den lever på steinbunn og er en rovfisk som jakter på fisker, blekksprut og krepsdyr, for det meste om natta.
Hestemakrell
Lat.: Trachurus Trachurus
Hestemakrell er en art i gruppen taggmakreller. Det er en pelagisk fisk som danner store stimer i kystområder hvor den lever av krepsdyr, blekkspruter og andre fisk. Den lever i det østlige Atlanterhavet fra Norge til Sør-Afrika, og i Middelhavet og Svartehavet. Navnet skyldes de plateformede skjellene med tagger som fisken har langs sidelinja. Yngelen gjemmer seg blant nesletrådene til brennmaneter. Det foregår omfattende fiske etter taggmakrell. Andre norske navn på denne arten er hestemakrell og piggmakrell.
Hvitting
Lat.: Merlangius merlangus
Hvitting (bleike), eller (på nynorsk) kviting (av hvit) er en fisk i torskefamilien. Hvittingen kan bli inntil 70 cm lang og 3 kg, men vanligvis ikke lenger enn 50 cm. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt. Sidelinjen gjør en svak bue over brystfinnene, som har en svart flekk ved roten. De tre ryggfinnene og to gattfinnene har kun bløtstråler. Den første ryggfinnen har 12 – 15 bløtstråler, den andre har 18 – 25, og den tredje har 19 – 22. Den første gattfinnen har 30 – 35 bløtstråler og den andre har 21 – 23.
Håbrann
Lat.: Lamna nasus
Håbrann er en hai i håbrannfamilien. Den er utbredt i tempererte og kalde hav over hele verden. I Norge kan den oppnå en lengde på ca. 3 m og en vekt på ca. 200 kg. Håbrannens kjøtt er velsmakende, og kan minne om kalvekjøtt. I tillegg til kjøttet har også leveren og huden økonomisk betydning.
Isgalt
Lat.: Macrourus berglax
Isgalt er en fiskeart som tilhører skolestfamilien under torskefiskene. Arten lever stort sett i de kalde farvannene på strekningen Norge, Spitsbergen, Færøyene, Island og Grønland. Isgalten er påvist på 650 – 800 meters dyp i Norskehavet, men den trives på dyp helt ned til 2000 meter. Den blir opptil 110 cm lang og har store øyne, spiss snute og lang hale. Føden består av reker og andre bunndyr. Det drives ikke kommersielt fiske etter isgalt i dag, men den tas som bifangst ved fiske etter andre arter.
Kamskjell
Lat.: Pectinidae
Kamskjell er en familie i klassen muslinger, som hører til rekken bløtdyr. Denne familien skiller seg fra andre muslinger først og fremst ved at hengselen med ligament og lukkemuskelen mellom skalldelene er betydelig større. Hengselen og ligamentet er forlenget i to mer eller mindre utpreget "ører". Muslinger har vanligvis to lukkemuskler, en fremre og en bakre, men hos kamskjell er den fremre helt tilbakedannet. Den bakre lukkemuskelen er derimot meget godt utviklet.
Knurr
Lat.: Eutrigla gurnardus
Knurr er en fiskeart i knurrfamilien. Den blir også kalt vanlig knurr eller gråknurr. Knurren kan bli inntil 60 cm lang og 1,2 kg. Hodet er høyt og kroppen smalner bakover mot halefinnen. Brystfinnene er kortere enn bukfinnene. Den har benknuter langs sidelinjen og ved basis av ryggfinnene. Fargen kan variere fra grå til brun, men buken er alltid lys. Knurren ligner på rødknurr men kan skilles fra den på benknutene og de korte brystfinnene.
Krabbe
Lat.: Brachyura
Krabber er en gruppe av tifotkreps. Krabbene er krepsdyr og karakteriseres ved den sterkt reduserte bakkroppen, som alltid er bøyd innunder det brede og vanligvis flate brystet. Krabbene har fem velutviklede benpar, hvorav det første paret har kraftige klosakser, som de bruker til å fange eller holde føden med.
Kveite
Lat.: Hippoglossus hippoglossus
Kveite eller atlantisk kveite tilhører gruppa kveiter og er en flat beinfisk i flyndrefamilien. Kveita er en saltvannsfisk. Kveita har en flat kropp med begge øynene plassert på høyre side av hodet. Faktisk svømmer fisken med venstre side vendt ned mot bunnen og høyre side opp.
Lomre
Lat.: Microstomus kitt
Lomre er en fisk i flyndrefamilien. Den blir ca. 60 cm lang med en vekt på omkring 1 kg. Vanlig å finne på sandbunn langs hele norskekysten
Lyr
Lat.: Pollachius pollachius
Lyr er en fiskeart i gruppen torskefamilien. Lyren kan bli inntil 130 cm lang og 13 kg. Den mangler skjeggtråd og er underbitt. Sidelinjen er mørk og tydelig. Den buer markant nedover under første ryggfinne og dette kan brukes til å skille lyren fra sei som har en rett og lys sidelinje. Lyr er en god matfisk som tåler noe tid før den tilberedes. Lett å filetere, og egner seg til steking.
Makrell
Lat.: Scomber scombrus
Makrell er en pelagisk fisk som er vanlig i det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet. Den har et karakteristisk utseende med svarte striper langs kroppsiden.
Mora
Lat.: Mora moro
Denne torskefisken, som kan bli 80 cm lang og kan finnes helt ned til 2500 meter, har en stor og nesten verdensomspennende utbredelse, men er sjelden på norskekysten. Den dukker av og til opp i dypvannsfangster på Vestlandet, Trøndelag og nå også i Nord-Norge; enkelte individer blir tatt av sportsfiskere hvert år. Mora kom første gang inn på norgesrekordlista i 2007.
Nebbskate
Lat.: Leucoraja fullonica
Nebbskate, bruskfiskart i skatefamilien. Dypvannsfisk, opptil 1,2 m, med lang snute og to tornerekker langs midten av halen. De atskilte ryggfinnene er like store. Den er utbredt fra Madeira og nord til Island og Finnmark, og er alminnelig langs hele norskekysten, oftest dypere enn 200 m.
Pigghå
Lat.: Squalus acanthias
Pigghå er en haifisk i håfamilien. Den har en giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene, derav navnet. Det er forbudt å fiske og lande pigghå i Norge. Forbudet gjelder også fritidsfiske.Pigghåen er vår vanligste haiart, utbredt langs hele norskekysten. Den lever på dyp ned til 1400 meter, og opptrer ofte i stimer på flere tusen individer. Den fanges i dag hovedsakelig på grunn av sitt velsmakende kjøtt.
Piggskate
Lat.: Raja Clavata Raja er en artsrik slekt med nesten 30 arter i skatefamilien. De er alle flate med mer eller mindre rombisk fasong. Brystfinnene strekker seg nesten fra nesetippen til analåpningen, og hos mange arter har de en tydelig spiss. Snuten er også spiss og er dannet av en utløper fra nesebrusken.
Piggvar
Lat.: Psetta maxima
Piggvar er en flyndrefisk i varfamilien. Den har en tykk nesten rund kropp, med lengde opp til 1 m og vekt på 25 kg. Den er vanligvis venstrevridd og ligner på slettvar, men kjennes lett fra denne på at skinnet på den fargede siden (oppsiden) har spredte beinknuter, dessuten er kroppsformen bredere. Den fargede siden er gråspraglet, blindsiden vanligvis rent hvit bortsett fra noen mørke flekker ved hodet.
Reker
Lat.: Macrobrachium formosense
Reker tilhører tifotkrepsene. De er vanligvis ganske små dyr som opptrer i stort antall. Forskjellige slags reker holder til på forskjellige dyp både i havet og i ferskvann. I denne artikkelen omtales infraordenen Caridea, som omfatter nesten alle reker som forekommer i Norge, men en annen gruppe av tifotkreps, Dendrobranchiata, kalles også «reker». De er særlig kjent som matnyttige og kan brukes på mange forskjellige måter i middagsretter.
Rognkjeks og Rognkall
Lat.: Cyclopterus lumpus
Rognkjeks er en fiskeart. Det er egentlig bare hunnen som kalles rognkjeks, mens hannen kalles rognkall. Den er vanlig langs hele norskekysten. Den er lett å kjenne fra andre fisker i norske farvann på den runde kroppen med tykk hud og sju rekker med beinknuter på sidene og buken. Den fremste ryggfinnen er skjult av en kam med beinknuter. Mellom brystfinnene er det en stor sugeskive som er dannet av bukfinnene. Sugeskiva brukes til å feste seg til steiner eller annet underlag.
Rødspette
Lat.: Pleuronectes platessa
Rødspette er en fisk i flyndrefamilien. Den er lett gjenkjennelig på sin brune, glatte overside med de karakteristiske røde «spettene». Den blir normalt ca. 50 cm lang og veier rundt 1 kg, men individer på opptil 1 m med vekt på hele 7 kg er observert. Den kan ligne på sandflyndre, som også har røde flekker, men skiller seg fra denne ved at skinnet er glatt og slimete, mens sandflyndras skinn har større skjell og tynt slimlag, og kjennes ru. På hodet har den 4–7 beinknuter på en rekke fra øyet bak til den fremre delen av sidelinja. Rødspetta lever på sandbunn ned til ca. 250 m dyp langs hele norskekysten. Den lever særlig av børsteormer.
Sandflyndre
Lat.: Limanda limanda
Sandflyndre er en fisk i flyndrefamilien. Kan bli over 40 cm lang med en vekt på ca. 1,3 kg. Den er en god matfisk men har ingen økonomisk betydning for Norge. Den kan ligne på en liten rødspette og har som denne oransjerøde flekker på oversiden, men kjennes lett fra rødspetta på at skinnet har store, rue skjell mens rødspettas skinn er glatt og slimete. Sandflyndra er flat og prikkete. Sandflyndra kan og så forandre litt på fargen sin hvis den flytter seg til en bunn med en annen type sand.
St.Petersfisk
Lat.: Zeus faber
St. Petersfisk blir opptil 90 cm lang og 8 kg tung. Kroppen er meget høy og sammentrykt fra sidene. Den er ofte mørkbrun eller grønnlig på farge og har en karakteristisk mørk flekk på hver side av kroppen.
Sjøørret
Lat.: Salmo trutta trutta
Sjøørret regnes som en underart av ørret (Salmo trutta), men klassifiseringen av denne fisken er fortsatt ikke endelig avklart. Sjøørreten er anadrom, det vil si at den foretar næringsvandring ut i havet ved en viss alder/størrelse, men den vandrer tilbake til fødeplassen i vassdraget for å gyte. For å kunne vandre fra ferskvann til saltvann må fisken gjennom en smoltifiseringsprosess.
Skjell
Skjell er et vanlig navn for muslinger. Østers, blåskjell og kamskjell er eksempler på muslinger.
Skjellbrosme
Lat.: Phycis blennoides
Skjellbrosme er en art i gruppen skjellbrosmefamilien. Den ligner på brosme, men har to ryggfinner. Den blir vanligvis ca. 60 cm lang, men kan bli opptil 110 cm. Den er hovedsakelig nattaktiv, og lever av krepsdyr og småfisk.
Skolest
Lat.: Coryphaenoides rupestris
Skolest er en dypvannsfisk i torskefamilien. Den lever på 400-1200 meters dyp, og kan bli 60-70 år gammel. Det lange livsløpet gjør at fiske rammer bestanden hardt. Fisken er kandidat for rødlista for utryddingstruete dyr. På grunn av den høye alderen på individer er kjøttet lite velsmakende
Skrubbe
Lat.: Platichthys flesus
Skrubbe er en fisk i flyndrefamilien. Den kan bli opptil ca. 50 cm lang og veie ca. 2,5 kg. Den ligner på rødspette da den i likhet med denne også kan være pigmentert med røde «spetter». Den er tydelig mindre flat i tverrsnitt enn rødspetta.
Slettvar
Lat.: Scophthalmus rhombus
Slettvar er en flyndrefisk i varfamilien. Den blir opptil 75 cm lang og 8 kg. Den ligner på piggvar, men den er smalere, og skinnet på den fargede siden (oversiden) er glatt. Oversiden er gråspraglete, blindsiden oftest hvit.
Smørflyndre
Lat.: Glyptocephalus cynoglossus
Smørflyndre, også kalt mareflyndre, er en fisk i flyndrefamilien. Lengde opptil 60 cm med vekt på ca. 2,5 kg. Vanlig langs hele norskekysten, hvor den lever på sandbunn fra 40–1500 m dyp. God matfisk.
Snabeluer
Lat.: Sebastes mentella
Snabeluer er en fisk i uerfamilien. I praktisk fiske skilles det som regel ikke mellom denne arten og den svært like vanlig uer (S. norvegicus). Snabelueren kan skilles fra vanlig uer på at den har en tapp som peker framover fra midten av underkjeven. Øynene er også større og fargen lysere. Voksne fisker er 35–40 cm lange, men et rekordeksemplar på 72 cm er kjent. Den lever for det meste på 300–500 m dyp.
Spisskate Lat.: Dipturus Oxyrinchus
Spisskate er en bruskfiskart i skatefamilien. Den blir opptil 1,5 m lang, hunnene er størst. Snuten er meget lang og spiss. Oversiden av kroppen er meget ru med store hudtenner, også undersiden er ru.
Storskate
Lat.: Dipturus batis
Storskate, også kjent som glattrokke, er bruskfiskart i skatefamilien. Vår største skate, lengde opptil 2,4 m og vekt 100 kg. Den spisse snuten er 2,5 – 3,5 ganger lengre enn avstanden mellom øynene. Storskaten lever på bløtbunn på 100-200 m dyp.
Strømsild / Vassild
Lat.: Argentina sphyraena
Strømsild, eller sølvfisk, er en langsmal laksefisk med store øyne. Den inngår i slekten Argentina, og i familien gullaksfisker.
Sverdfisk
Lat.: Ziphias gladius
Sverdfisk er en piggfinnefisk og den eneste arten i familien Xiphiidae. Den kan bli opptil 5 m lang og veie 450 kg. Navnet kommer av den svært forlengede «sverdformede» overkjeven som kan utgjøre hele 1/3 av kroppslengden.
Tannfisk
Lat.: Dissostichus eleginoides
Patagonisk tannfisk er en dypvannsfisk som finnes i kalde farvann på den sørlige halvkule. Tannfisk kan bli opp til 2 meter lang og nå en vekt på opptil 160 kg. Det blir antatt at den kan bli opptil 50 år. Navnet indikerer ikke synlige hoggtenner, men peker på en munn full av småtenner.
Uer
Lat.: Sebastes norvegicus
Vanlig uer er en fiskeart i gruppen uerfamilien. Normalt kan ueren bli 100 cm lang med en vekt på opptil 15 kg. Ueren kan bli opptil 60 år gammel og blir først kjønnsmoden i 12–15-årsalderen. Den regnes som en god matfisk. Den er en dypvannsfisk, som lever mellom omtrent 100 og 1000 meters dyp.
Vågehval
Lat.: Balaenoptera acutorostrata
Vågehval er en art i finnhvalslekten, en slekt som inkluderer åtte arter og tilhører finnhvalfamilien, som totalt inkluderer tre slekter og ni eller ti (det hersker en viss uenighet) bardehvaler.